Er autister tankeblinde?

Tankeblindhet, en manglende forståelse av at andre besitter ulike opplysninger, meninger og følelser enn én selv, har fra begynnelsen av vært antatt å være hovedmekanismen bak autisme.

Dette gjenspeiles i selve begrepet autisme, som stammer fra de greske ordene “autos” (selv) og “ismos” (tilstand) og er ment å bety “sykelig selvsentrerthet”.1

I nyere tid har denne forklaringsmodellen i hovedsak blitt videreutviklet av autismeforskerne Uta Frith og Simon Baron-Cohen, og som forberedelse til dette innlegget har jeg lest boken “Null grader av empati”.2

Når jeg nå leverer en kritikk av denne forståelsen blir det likevel ikke noen tung, vitenskapelig gjennomgang, bare et dypdykk i min selvbiografiske hukommelse.

Les videre

Den frigjorte Promethevs (Sitat)

Å lide sorger som håpet tror er uendelige.

Å tilgi ugjerninger mørkere enn døden og natten.

Å trosse krefter som fremstår allmektige.

Å elske, og å holde ut, helt til håpet selv skaper det det etterstreber.

Å hverken endre seg, vakle eller vende om.

Dette, som din storhet, Titan, er å være god, lykkelig, vakker og fri.

Kun dette er liv, glede, imperium og seier.

Utdrag fra “Den frigjorte Promethevs”, skuespill utgitt av Percy Bysshe Shelly i 1820, som gjengitt i “En fanfare for Promethevs”1 av Learned Hand. “Fritt” oversatt av undertegnede.

Hva er stoisisme?

Vi kan vinne selv om vi taper dersom vi har gjort alt vi kan, for da har vi ihvertfall virkeliggjort én del av det resultatet vi ønsket   –  oss selv. Hentet fra “En fanfare for Promethevs” av Learned Hand.

Stoisisme er en antikk gresk filosofisk retning grunnlagt av Zenon fra Kition (ca. 335 – 264 f.Kr)1 og senere videreutviklet av andre filosofer som f.eks Krysippos og Epiktet.23

Hovedtrekkene i filosofien er dydsetikk og foreningen av determinisme med “fri vilje”.

Stoisisme hadde sterk innvirkning på romersk kristendom, men har også fellestrekk med buddhisme og moderne tenkere som Friedrich Nietzsche.

Les videre

“Djeveldyrkelse i Frankrike” (1896)

Bilde av Arthur Edward Waite tatt i London, 1921. Fotograf: Alvin Langdon Coburn. Hentet fra New York Public Library Archive.

Arthur Edward Waite (1857-1942) var en amerikansk forfatter og mystiker som stort sett skrev om åndelige og okkulte temaer.

I boken “Djeveldyrkelse i Frankrike”1 (1896) kritiserer han frykten for svart magi og “satanisme” som var på opptur mot slutten av 1800-tallet, samt Den katolske kirkens mistenksomhet ovenfor frimureriet.

Les videre