Årsoppsummering (2018)

Jeg skal etter planen legge ut et innlegg den 14. og 28. i hver måned, men fordi den 28. faller i romjulen og jeg dermed tar meg fri blir dette årets siste blogginnlegg. Jeg har derfor valgt å ta en liten årsoppsummering.

Nå, jeg hadde opprinnelig sett for meg at dette innlegget skulle bli annerledes enn det det nå blir. Dette henger mye sammen med grunnen til at det ikke ble noe av blogginnlegget som skulle ha vært lagt ut i slutten av forrige måned, jeg skal forklare hvorfor.

For ca. en måned siden hadde jeg en “kontordag” der jeg jobbet med praktiske “bak teppe” ting som er nødvendige for at jeg skal kunne drive denne bloggen, blant annet det å skrive en oversikt over planlagte innlegg et stykke fram i tid. Imens jeg holdt på å utarbeide denne oversikten beregnet jeg hvor lang tid det vil ta å fullføre serien der jeg anmelder boken “F-ordet: 155 grunner til å være feminist”, da kom jeg fram til at vis jeg holdt samme tempo framover som det jeg så langt hadde gjort, så kom jeg ikke til å bli ferdig før i april/mai neste år.

Jeg anså dette som et problem av flere grunner:

  1. Folk kom til å gå lei før jeg ble ferdig dersom jeg skulle bruke så lang tid på hver bok.
  2. Det virket kjedelig å gå så lenge uten å kunne begynne på en ny bok.
  3. Dersom jeg skulle begynne på en bok som enkelte av leserene mine ikke liker, så har de nok glemt meg innen jeg er ferdig med den.

Derfor begynte jeg med en gang å tenke på hvilke endringer jeg kunne gjøre på bloggen min for å løse dette problemet.

Mitt første innfall var å legge inn avbrekk i anmeldelsen, altså å fremdeles skrive ultra lange anmeldelser som strekker seg over sånn et halvt år i tid og 8-12 deler, men dele denne opp ved hjelp av andre innlegg.

Dette virket som en god løsning med tanke på punkt 1 og 3, fordi det gir folk nytt innhold å lese, men med mindre avbrekket består i en annen ultra lang anmeldelse, så gjør den ikke noe med punkt 2. Min neste konklusjon var at anmeldelsene mine måtte bli kortere, men hvordan skulle jeg greie det?

Vel, første skritt var å avbryte anmeldelsen av “F-ordet” for dersom jeg skulle ha fullført denne så ville jeg enten ha måttet begynne helt på nytt eller ha fortsatt den nåværende serien med innlegg som ville ha utgjort et sterkt stil brudd med de jeg allerede hadde produsert.

Jeg likte ingen av de alternativene, så da måtte jeg finne en ny bok eller noe tilsvarende. Denne gangen skulle jeg bruke en ny metode der jeg utarbeider en disposisjon som kun inneholder de tre-fire viktigste punktene på forhånd og holder meg til denne mens jeg skriver anmeldelsen.

Jeg tenkte umiddelbart på TedX-foredraget “Vi burde alle være feminister” av Chimamanda Ngozi Adichie, dette fordi det er et ganske kjent foredrag og at det kun varer i tretti minutter, noe som passet fint ettersom målet mitt var å skrive en kort anmeldelse.

Nå, jeg hadde opprinnelig forestilt meg at dette innlegget kom til å bestå i å fortelle om hvor stor suksess dette eksperimentet hadde vært og at dette kortere formatet kom til å bli den nye stilen på bloggen fremover, men dersom du ser etter ser du at det ikke ligger noen anmeldelse av “Vi burde alle være feminister” ute på bloggen min.

Hva skjedde?

Vel, noen av problemene var små ting, som f.eks. at jeg ikke hadde tenkt over at det er vanskeligere å “skumse” en video enn det er å skumlese en bok. Dette gjorde det vanskeligere å sjekke nøyaktig formulering og struktur, samt generelt å igjen opp friske hukommelsen min i starten av hver skriveøkt.

Andre problemer var verre, som f.eks. at jeg ofte følte at motargumentene mine ble hengende i løse luften, hvilket jeg opplevde ekstremt demotiverende. Én negativ side med å begynne midt i teksten er at det blir vanskeligere å gi leseren et inntrykk av argumentene du svarer på, derfor ble den delen av anmeldelsen der jeg skulle referere det faktiske innholdet betydelig svakere.

Det hjalp kanskje heller ikke at slutten av november var en spesielt travel periode i andre områder av livet mitt og at jeg hadde flere tusen ord å skrive i skolesammenheng.

Alt i alt, så er det kanskje lettere å bare begynne et sted og forsette til du har nådd 600-800 (eller for den saks skyld 800-1200) samme hvor mye eller lite av boken du kommer gjennom enn å bestemme seg på forhånd for at innenfor disse grensene skal jeg rekke å komme gjennom hele.

Det jeg forsøker å si med dette er at det gamle formatet består, ihvertfall inntil videre. Kanskje kan jeg gjøre noen grep for å komme gjennom bøker raskere, men det å nå “deadlines” slik jeg tidligere greide har forrang foran å iverksette disse endringene, jeg tok det ganske hardt å ikke levere i tide, så for tiden har jeg behov for å føle at jeg er tilbake på hesten igjen.

Nå gjenstår det vel bare å besvare ett spørsmål før jeg sier god jul og godt nyttår: hva kan dere forvente i 2019?

Vel, det finnes mange bøker om kjønn å anmelde, faktisk så mange at jeg har problemer med å bestemme meg. Jeg har akkurat begynt å lese “Jeg er Malala” av Malala Yousafzai, samtidig som jeg har “The handmaid’s tale” av Margaret Atwood liggende 50% ferdig lest på Kindle, så vi får se om det kommer noe ut av én av disse.

I tillegg, så er jeg veldig fascinert over feminisme og antifeminisme i løpet 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, så jeg tror dere kan regne med at jeg kommer til å anmelde en bok fra denne perioden i løpet av neste år.

Ellers, så blir det ihvertfall én format endring i alle innlegg fremover, jeg har nemlig redusert den tilsiktede lengden fra 800-1200 til 600-800. Dette gjorde jeg fordi jeg har lært at jeg som regel er sliten fra 600 ord og utover, dessuten vil dette gi meg muligheten til å opparbeide en “buffer” med innlegg som er ferdig skrevet og som kan publiseres f.eks. når jeg er syk.

Helt til slutt, så vil jeg si at jeg tror det kommer en del 4 av min anmeldelse av “F-ordet: 155 grunner til å være feminist” der jeg forsøker å få til en avrunding, men tidspunktet denne kommer er heller ikke sikkert.

God jul og godt nyttår!


Legg igjen en kommentar