Zenon deltar på 8. mars i Kristiansand (2019)

Jeg liker ikke 8. mars.

Denne dagen, sammen med de andre internasjonale feminist dagene (f.eks. 11. oktober og 25. november), er for meg den mørkeste tiden på året. Jeg skal ikke gå inn på hva disse datoene på papiret markerer, fordi i praksis er de bare en feiring av feminismens ideologiske fortreffelighet uansett.

Tross dette, velger jeg, Zenon1, likevel å delta på 8. mars arrangementet her i Kristiansand. Jeg skal både følge toget og bli med på “etterfesten” på Café Mestizo.

Ideen om å delta på 8. mars-markeringen som antifeminist fikk jeg da jeg hørte om den planlagte demonstrasjonen som “Kvinnefrigjøringsnettverket”, en anti-feministisk organisasjon kun for kvinner ledet av Natty Kadifa, skal holde mot 8. mars-toget i London.

Hovedmotivet mitt ved å delta er å vise solidaritet med disse kvinnene og å legge grunnlaget for en lignende motdemonstrasjon i Norge. Riktig nok, tror jeg at min markeringen kommer til å være åpen for begge kjønn, om enn bare fordi jeg selv har lyst til å være med.

I tillegg til dette har jeg en liste med underordnede motiver:

1. Ta bilder

Å ha egne bilder av en feministisk demonstrasjon, eller bare en demonstrasjon generelt, anser jeg som av verdi for bloggen min og siden det er lovlig å offentliggjøre “situasjonsbilder” uten samtykke har jeg muligheten til å anskaffe meg slike på 8. mars.

2. Kartlegging

Feminister har tidligere deltatt som observatører på ulike antifeministiske arrangementer, skrevet rapporter fra disse og hevdet å drive med “kartlegging av det antifeministisk miljøet”, det er naturlig at vi tar igjen med samme mynt.

Jeg ønsker å få oversikt over hvilke feministiske organisasjoner som virker i Kristiansand og hvor mange aktive medlemmer disse har, oppmøtet på årets største dag for disse gruppene anser jeg som et temmelig godt anslag.

3. Rekruttering

På etterfesten på Mestizo anser jeg det som sannsynlig at jeg vil få muligheten til å ha personlige samtaler med flere feminister ansikt til ansikt. Jeg håper at jeg gjennom disse greier å plante noen frø av tvil hos enkelte som kan vokse og på sikt føre til at de slutter å kalle seg feminister.

Helt til slutt, vil jeg si at jeg lover å oppføre meg på arrangementet, det kommer ikke til å bli noen “trolling” og definitivt ikke noen vold fra min side.

Jeg tar ikke med meg noen annet enn det jeg står og går i og jeg har heller ikke øvd på hva jeg skal si i de ovennevnte samtalene. Jeg håper at disse blir personlige og spontane. Jeg kommer til å svare ærlig på alle spørsmål jeg blir stilt, men jeg vil ikke være aggressiv med å gi meg til kjenne.

I etterkant vil det komme et innlegg der jeg beskriver hvordan det gikk, ønsk meg lykke til!

Kilder

  1. På “ekte” heter jeg Morten Aleksander Unneland Iversen