“F-ordet” (Bokanmeldelse, del 2)

Kapittel 2: Hvem eier kvinners kropper?

Jeg synes kapittel 2 er det kapittelet som fungerer best i boken med tanke på sammenheng. Forfatterne har en tendens til å si litt om mange ting, heller enn å gå dypt inn i noen få. De hopper ofte mellom løst relaterte emner og jeg opplevde boken som uoversiktlig ved første gjennomlesning.

Kapittelet tar for seg selvbestemt abort, prostitusjon, porno og hevnporno. Ved å diskutere prostitusjon og selvbestemt abort i samme kapittel, så får de muligheten til å besvare et viktig motargument i sexkjøpsdebatten: “Hvis kvinner bør ha retten til å velge abort, hvorfor kan de ikke også velge å selge sex?”

Det finnes derfor en gjensidig forsterkning her som ikke er til stede så mange andre steder i boken.

Helt konkret er det første emnet som tas opp debatten om reservasjonsrett for leger fra 2014, noe som forfatterne naturligvis er motstandere av. Her har jeg ingen innsigelser, fordi det er jeg også. Jeg mener at folk som tar en jobb må kunne utføre alle oppgaver som normalt forventes av en person i den stillingen. Veganere kan ikke jobbe på et slakteri, det er ikke diskriminerende.

Neste seksjon har undertittelen “Bør sexkjøp være forbudt?”

Forfatterne mener ja, og jeg føler følgende avsnitt oppsummerer argumentasjonen deres:

Prostituerte løper en langt større risiko for å bli utsatt for vold, smitte og psykiske plager enn andre arbeidstagere. Ifølge en omfangsstudie utarbeidet av Pro-senteret i 2012, hadde 59 prosent av de spurte blitt utsatt for vold i forbindelse med prostitusjon i løpet av de siste tre årene. Tallet er ekstremt mye høyere enn for resten av arbeidstyrken[sic]. 

Nå, prostitusjon er et omfangsrikt emne og jeg tror ikke jeg kan yte debatten rettferdighet med mindre jeg skriver et eget innlegg eller flere om den.

Jeg skal likevel komme med noen få kommentarer.

De studiene jeg har sett som peker på en sammenheng mellom prostitusjon og psykiske helseplager sier kun én ting: at personer som selger sex har dårligere psykisk helse. Dette betyr ikke at de har dårligere psykisk helse fordi de selger sex.

“Correlation does not imply causation”  (Norsk: Korrelasjon betinger ikke årsakssammenheng) er et kjent uttrykk.1

Prostitusjon er (stort sett) et “arbeiderklasse” yrke og at folk med lav inntekt også har dårligere psykisk helse enn gjennomsnittet er godt dokumentert.23

Dette kan ha årsak to veier:

  1. Om du har dårlig økonomi kan bekymringer for ubetalte regninger og gjeld bidra til stress og kanskje at du utvikler depresjon. (Dårlig økonomi fører til dårligere psykisk helse.)
  2.  Om du i utgangspunktet sliter med dårlig psykisk helse kan dette ha bidratt til at du f.eks. har droppet ut av videregående eller har vanskelig for å ta krevende jobber. (Dårlig psykisk helse fører til dårligere økonomi.)

Sannsynligvis er forklaringen en kombinasjon av disse.

Inntrykket av at de psykiske helseplagene henger sammen med de prostituertes livssituasjon heller enn det at de selger sex i seg selv styrkes av en studie av prostitusjon utført i Sveits.4

Denne har ikke bare målt omfanget av psykiske helseplager blant prostituerte, men også delt studiedeltagerne inn etter hva slags form for prostitusjon de bedriver. Det er nemlig store forskjeller mellom ulike “typer” av prostituerte, som f.eks om de selger sex “ute” eller “inne”.

Å selge sex “ute” innebærer å oppsøke kundene på gata og ha sex på steder som f.eks. i et smug, i en bil eller hjemme hos kunden. Å selge sex “inne” innebærer gjerne å selge sex gjennom nettannonser og å treffe kundene på et bordell eller på et rom på et dyrt hotell.

Prostituerte i den første kategorien (“ute”) sliter ofte med psykiske problemer, men prostituerte i den andre (“inne”) har nesten like god psykisk helse som gjennomsnittet av befolkningen. De utsettes også i liten grad for vold og smitte.

Tallene i studien på hvor mange av de prostituerte som liker jobben sin (45% “ønsker ikke slutte”, 37% “liker jobben”) og hvor mange som har “vestlig” bakgrunn (53% sveitsisk nasjonalitet, 23% annet europeisk land) er ganske gode, men som forfatteren av artikkelen som jeg leste om studien i sier har den nok neppe fanget opp en representativ andel av dem som befinner seg på bunnen av “rangstigen” eller som er utsatt for menneskehandel.

Jeg regner med at menneskehandel eller gateprostitusjon ikke vil forsvinne helt selv om prostitusjon ble lovlig i Norge og gitt hvor få menn som kjøper sex jevnlig er det neppe mange som har glede av en slik lovendring.

Likevel, om vi hadde en regulert, lovlig bransje kunne vi kanskje ha fanget opp noen av dem som ellers ville ha solgt sex på gaten, bordellene kunne fått betalt for å ta inn folk de ellers ikke ville ha ansatt og sosialarbeidere kunne ha formidlet kontakt mellom disse og de gateprostituerte, da kunne de ihvertfall ha solgt sex på et sted der de har tilgang til sikkerhet, prevensjon og evt. attest på sykdomsfrihet fra kundene.

Til slutt er det kanskje verdt å nevne at Pro-senteret, organisasjonen som forfatterne henter voldsstatistikken sin fra, ikke er tilhengere av sexkjøpsloven.5

Neste emne er porno og forfatterne sier i starten at: “Det er delte meninger om porno innad i feministmiljøene.”

Det er det ingen tvil om, men det er heller ingen tvil om hvor forfatterne selv står. Det vet jeg, ikke bare fordi jeg har lest hele boken allerede, men også på grunn av hvordan debatten fremstilles.

De introduserer anti-porno siden ved å referere Gail Dines, som visstnok har besøkt Norge. Hun gjengis som å ha hevdet at pornofilmer “minner mer om overgrep enn likeverdig sex” og at mykporno har “sneket seg inn i populærkulturen”. Pro-porno siden introduseres ved å referer Heidi Helene Sveen. Hun beskrives som redd for at “den offentlige debatten skal bli alt for pornofiendtlig”, dette fordi at “dette kan nemlig føre til at ungdom tar avstand fra porno på overflaten, mens de i all hemmelighet logger seg inn på pornosider når de er utenfor de voksnes rekkevidde.”

Med andre ord, så er det “porno er jo nesten vold mot kvinner” mot “fordømmelse av porno er kanskje ikke den beste måten å bekjempe det på”, hvilket ikke høres ut som motsetninger en gang.

Altså, jeg vet at det finnes feminister som har et mer positivt syn på porno enn som så. Mange feminister mener porno er helt greit, dette kanskje først og fremst dem som anser streng religiøs moral som hovedfienden. Disse vil neppe kjenne seg igjen i at “porno i populærkulturen” er noe de “reaksjonære” står for.

Det er forsåvidt ikke en dødssynd at forfatternes syn på pornodebatten i feministmiljøet eller generelt er farget av der de selv står og at de dermed velger å sette opp en litt tam kritikk som motpol, jeg synes bare det var en god innfallsvinkel til å oppsummere denne delen.

Det jeg allerede har referert er omtrent alt som står om porno i dette kapittelet. Det følger noen setninger til om Heidi Helene Sveen som røper at hun kanskje har et mer positivt syn på porno enn det den første setningen ga inntrykk av, men det er det.

Det neste som skjer er at forfatterne nevner amatørporno, men dette er bare en overgang til å snakke om hevnporno, som er det neste og siste emnet i kapittelet.

Siden en samtale om hevnporno fort blir til en samtale om netthets mot kvinner generelt og fordi jeg liksom satte strek for den diskusjonen etter å ha pratet altfor lenge om Zoë Quinn i forrige del (Se“F-ordet” (Bokanmeldelse, del 1)), så avslutter jeg dette innlegget her.

På gjensyn!

Kilder

  1. Correlation does not imply causation – Wikipedia (EN): https://en.wikipedia.org/wiki/Correlation_does_not_imply_causation
  2. Mental Illness is A Much Bigger Problem For The Poor, New Study Finds – Huffingtonpost: https://www.huffingtonpost.com/2015/05/28/mental-health-coverage_n_7456106.html
  3. Opprinnelig kilde fra CDC: https://www.cdc.gov/nchs/data/databriefs/db203.htm 
  4. Do Sex Workers Have More Mental Health Problems? – Psychology Today: https://www.psychologytoday.com/us/blog/strictly-casual/201410/do-sex-workers-have-more-mental-health-problems
  5. -Sexkjøpsloven hjelper ikke de prostituerte – TV2: https://www.tv2.no/a/3475642/(Gammel artikkel, men den var bare fire år gammel da denne boken kom ut.)

Legg igjen en kommentar