Hva er stoisisme?

Vi kan vinne selv om vi taper dersom vi har gjort alt vi kan, for da har vi ihvertfall virkeliggjort én del av det resultatet vi ønsket   –  oss selv. Hentet fra “En fanfare for Promethevs” av Learned Hand.

Stoisisme er en antikk gresk filosofisk retning grunnlagt av Zenon fra Kition (ca. 335 – 264 f.Kr)1 og senere videreutviklet av andre filosofer som f.eks Krysippos og Epiktet.23

Hovedtrekkene i filosofien er dydsetikk og foreningen av determinisme med “fri vilje”.

Stoisisme hadde sterk innvirkning på romersk kristendom, men har også fellestrekk med buddhisme og moderne tenkere som Friedrich Nietzsche.

Gudsbilde

Gudsbildet innen stoisismen er pandeistiske, altså en kombinasjon av panteisme og deisme.

Panteisme er et verdensbilde der Gud er synonym med kreftene i naturen: verden er Gud og Gud er verden. I motsetning til animisme, som innebærer mange ulike naturånder, består panteisme i troen på én enhetlig guddom.

Deisme er forestillingen om en gud som kun er naturteologisk.

Naturteologi beskriver gudene slik de gir seg til kjenne gjennom verdenen de har skapt. Dette hentyder som regel til naturlovene, den menneskelig fornuften og eksistensen av allmenngyldige etiske lover.

Kort oppsummert er stoisisme et nesten ateistisk verdensbilde uten rom for bønnesvar eller mirakler, Gud forståes bare som en støtte som opprettholder ordenen i universet.

Menneskesyn

I følge stoisismen er mennesket et helt unikt vesen, til forskjell fra alle andre dyr på Jorden innehar mennesket en åndelig gnist eller sjel.

Denne gnisten gir mennesket evnen til å tenke logisk og til å skille mellom rett og galt. Epiktet beskriver det slik at mennesket har kropp som et dyr, men sinnet til en gud.

I følge stoisismen er alle mennesker like fordi de besitter den sammen indre gnisten og sinnene deres opererer etter de samme logiske lovene.

Troen på denne likheten førte til at de fleste antikke stoikere var motstandere av slaveri, fordi slaveholdet bygget på at noen mennesker egentlig var undermennesker uten den samme bevisstheten som de frie.4

Denne tenkning henvises for eksempel til i Aristoteles sitt verk “Politikken”.

Zenon fra Kition er en god kandidat til å være den første i historien som argumenterte for opprettelsen av en “verdensregjering”, da han skrev i sitt verk “Republikken” at alle mennesker burde tilhøre den samme “flokken” og leve under de samme lovene.

Determinisme

Stoisismen har et deterministisk verdensbilde, dette vil si et verdensbilde dere alle fremtidig hendelser er forutbestemt av tidligere hendelser.

Universets skjebne er forutbestemt av lovene innen fysikk og kjemi, menneskets handlinger er forutbestemt av fornuften; fordi menneskesinnet opererer etter et fast sett med logiske lover vil det alltid finnes ett, og bare ett, logisk valg gitt de tilgjengelige opplysningene.

Det går derfor ikke an å snakke om at ting kunne ha foregått eller at noen kunne ha handlet annerledes enn de faktisk gjorde. Fremtiden vet mennesket lite om, men på grunn av naturlovene er den likevel fastlagt på forhånd.

Determinisme er også et viktig element innen stoisismens tro på likeverdet mellom mennesker.

Noen mennesker er født sterkere eller smartere enn andre, men ingen har gjort noe for å fortjene de evnene de ble født med.

Determinismen gjenspeiles også i anerkjennelsen av at mennesket ikke rår over sin egen skjebne, da denne kan bli dramatisk endret av hendelser utenfor vår kontroll.

De rike kan bli ruinert og en ulykke kan ramme en sterk mann og gjøre ham til en “krøpling”.

Stoisk beherskelse

I populærkulturen forbindes ordet stoisk gjerne med noen som er ufølsom, eller heller behersket, i møte med motgang, hva har dette med den stoiske filosofien å gjøre?

Vel, det handler om ulike ting i ulike sammenhenger og i henhold til ulike filosofer.

Hos Zenon fra Kition handler det om hans verdensborger-tenkning.

Du skal lære å ta et skritt tilbake fra de overfladiske delene av identiteten din, slik som landet du er fra, den økonomiske klassen du tilhører, de ulike sosiale rollene du har, etc. og komme i kontakt med gnisten som utgjør kjernen i oss alle.

Du handler som et mennesket og begriper andre først og fremst som mennesker.

Hos Epiktet dreier det seg om hans forestilling om at fornuften er i stand til overstyre opplevelsen av smerte.

Han spør om pisking og henging egentlig er objektive onder, når spartanske soldater underkaster seg pisking for å vise utholdenhet og enkelte mennesker henger seg frivillig.

Han konkluderer med at begge disse tingene er eksempler på at mennesket ikke frastøtes av all lidelse, men kun av “urimelig” lidelse og at dersom fornuften, riktig eller uriktig, oppfatter det vonde som nødvendig, så blir smerteresponsen slått av eller ihvertfall skrudd ned.

I den siste sammenhengen består beherskelsen mer i noe alle mennesker har, heller en noe én utvikler gjennom den stoiske filosofien.

Dydsetikk

Stoisismen er en dydsetisk filosofi. Dydsetikk er et etisk syn som legger vekt på å avdekke den riktige “karakteren”, det vil si generelle holdninger og verdier, heller enn riktige og gale handlinger.

Innen stoisismen er det innstillingen som er viktig, i tillegg er “god” eller “ond” også forstått som noe du er og ikke bare noe du gjør.

Dette henger igjen sammen med forestillingen om at ingen har fortjent sin plass i livet og at hvilke forutsetninger vi har for å hjelpe andre er utenfor vår kontroll.

Fri vilje

Paradoksalt nok, gitt den tidligere omtalte determinismen, er tanken om “fri vilje” også en stoisk idé og avgrensningen mellom disse motsetningene står sentralt.

Innen stoisisme ansees mennesket for å besitte kontroll over sine egne tanker, men ikke den ytre virkeligheten. “Du kan ikke bestemme hva som skjer, men du kan kontrollere dine egne reaksjoner” er et vanlig stoisk tankesett.

Dette kan også knyttes til den stoiske “selvbeherskelsen”.

Én annen tolkning av fri vilje innen stoisismen er å omdefinere begrepet til å bety “selvbevissthet”. I følge de stoiske filosofene er fornuften den eneste tingen i naturen som er stand til å betrakte seg selv.

Mennesket tenker ikke bare, det vet at det tenker.

Anbefalt lesning

Dersom du ønsker å lære mer om stoisk filosofi finnes det mange og vidt forskjellige bøker du kan lese, både noen som omhandler stoisisme direkte og andre som ikke gjør, men som det kan ha verdi for stoikere å ha kjennskap.

Jeg skal likevel holde anbefalingslisten min kort:

Blant antikke verker anbefaler jeg “The Discourse of Epictetus” (en nedtegnelse av Epiktets lære skrevet av hans elev Arrianos) og “Meditations” av Marcus Aurellius.

Fra østlig filosofi anbefaler jeg “Bhagavadgita”, et populært utdrag fra eposet “Mahabharata”, én av de viktigste hellige skriftene innen hinduismen.

En mer moderne, men fortsatt relevant, bok er “Hinsides godt og ondt” av Friederich Nietzsche.

Kilder

  1. Zenon fra Kition i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. juli 2020 fra https://snl.no/Zenon_fra_Kition
  2. Joshua J. Mark. “Zeno of Citium”. (2011). Ancient History Encylopedia. Link: https://www.ancient.eu/Zeno_of_Citium/ Nedlastningsdato: 28.07.20
  3. Forordet i Gregory Hays sin nye oversettelse av “Meditations” av Marcus Aurellius utgitt i 2002.
  4. Robertson, D. (2017) “Did Stoicism Condemn Slavery?” Donald Robertson. Link: https://donaldrobertson.name/2017/11/05/did-stoicism-condemn-slavery/ Nedlastningsdato: 28.07.20

Legg igjen en kommentar