“Kvinner som sex-selgere” (1918)

Bilde av Mary Marcy. Først offentliggjort i forbindelse med nekrologen hennes. Ukjent fotograf.

“Women as Sex Vendors, or Why Women are Conservative” er en bok skrevet av R. B. Tobias og Mary E. Marcy, den ble opprinnelig publisert av det sosialistiske forlaget Charles H. Kerr & Company i 1918.

Om forfatterne

I følge Wikipedia-siden om henne var Mary Edna Tobias Marcy en amerikansk sosialist og forfatter som ble født i Belleville, Illinois og levde fra 1877-1922.1

Roscoe Burdette Tobias var også en sosialistisk forfatter og i tillegg Mary Marcy sin lillebror. Han skrev for det meste for de samme magasinene og var medlem i de samme politiske organisasjonene som storesøsteren.

Det fulle navnet hans fant jeg på archive.org-siden om boken2 og resten leste jeg i Mary sin nekrolog.3

Hvorfor kvinner er konservative

Det første4 kapittelet i boken heter “Why Women are Conservative” eller “Hvorfor kvinner er konservative”.5

Forfatterne åpner kapittelet med å spørre hvorfor de største teoretikerne og lederskikkelsene i nye og revolusjonerende bevegelser stort sett har vært menn og ikke kvinner.

De besvarer sitt eget spørsmål med at kvinner utgjør det privilegerte kjønn og at fordi de de tjener på systemet har kvinner ingenting å vinne på at det endres, langt mindre gå i spissen for en bevegelse som truer med å erstatte det med noe nytt.

Denne privilegerte statusen tilskriver de at kvinner er født med en “vare” menn ikke har og som de dermed kan selge for å hevde seg på måter menn ikke kan.

Denne varen er sex og forfatterne sier at på “kjønnsmarkedet” er kvinner selgerne og menn kjøperne.

Denne situasjonen sammenligner de med borgerskapet sitt eierskap over “produksjonsmidlene”, som gjør at de kan berike seg på bekostning av arbeiderklassen.

Etter å ha levert denne beskrivelsen av forholdet mellom kjønnene forsøker forfatterne å underbygge at den er riktig ved å vise til forskjellene mellom det menn og kvinner vanligvis gjør for å forføre noen av det motsatte kjønn.

Hva gjør en kvinne for å imponere én mann? Hun kler seg i elegante kjoler, går med pene smykker og tar på seg sminke. Alle ting som på bunnen handler om at hun vil fremstå vakker, hvilket bare er et “pent” ord for seksuelt tiltrekkende.

Hva gjør en mann for å imponere en kvinne? Han overøser henne med gaver, skryter av sin godt betalte jobb og viktigst av alt: tilbyr henne en dyr ring når han spør om hun vil gifte seg med ham.

Monogami for kvinner, polygami for menn

Utsagnet “monogami for kvinner, polygami for menn” er en gjenganger i boken og forfatterne mener det er ett prinsipp de fleste samfunn er og har vært organisert etter.

I kapittel to, “Monogami for Wives”, forklarer de opphavet til dette prinsippet som forbundet med oppstandelsen til den private eiendommensretten.

I tråd med den marxistiske forestillingen om “urkommunismen” anser de menneskeheten på jeger-sanker stadiet for å ha levd i likestilte samfunn der all eiendom var felles.

De mener også at det innen denne samfunnsformen eksisterte “fri sex” i form av at samleie før ekteskap ikke var tabu og at det ikke ble forventet at én skulle holde seg til én partner for livet.

Forfatterne hevder at da den økonomiske likheten forsvant og noen begynte å eie mer enn andre oppsto samtidig ideen om ekteskapet som et livslangt troskapsløfte og det sosiale stigme rundt sex med andre enn sin ektefelle.

Grunnen skriver de er at menn med eiendom ville sikre seg at denne kun gikk i arv til sine egne barn.

Forfatterne kaller også denne tilstanden for “teoretisk monogami for begge kjønn, praktisk monogami for kvinner”, fordi i de fleste samfunn har de religiøse myndighetene fremholdt utroskap som en kjønnsnøytral synd, men i praksis har den sosiale avstraffelsen vært strengest for kvinner.

De skriver at årsaken til denne dobbeltmoralen er at det å besitte flere dyre gjenstander gir høyere status enn å besitte én og derfor vil menn gjerne “kjøpe” seg flere kvinner.

På den andre siden, hvis en kvinne har flere menn så vil hver av dem føle at de kun “eier” halvparten, eller en tredje- eller fjerdedel avhengig av hvor mange de er, av henne og dermed vil verdien hennes synke.

Butikkeiermentaliteten

“Butikkeiere” og grupper som ansees for å ha en “butikkeiermentalitet” angripes flere ganger i boken.

I denne sammenhengen brukes disse begrepene som synonymer for det klassiske marxistiske skjellsordet “småborgerlig”, som betegner noen som har en privilegert posisjon under kapitalismen relativt til arbeiderklassen, men som ikke er privilegert nok til å regnes som en del av “borgerskapet”.

Blant småborgerskapet regnes for eksempel faglærte arbeidere, bønder og eiere av små bedrifter som jobber for seg selv, men ikke tjener nok til å ha ansatte.

Kvinner anklages for å være småborgerlige helt fra begynnelsen av boken, men det er først i kapittel tre, “Chastity”6, at denne beskrivelsen utdypes.

Forfatterne går tilbake til tanken om at kvinner verdsettes for sin skjønnhet og menn for sin velstand og fra dette konkluderer de at det er lettere for en kvinne å gifte seg til penger enn for en mann.

De skriver videre at fordi alle respektable (og mindre respektable) foreldre oppdrar døtrene sine til å etterstrebe å bli gift med en rik mann er det nettopp det kvinner flest forestiller seg at de kommer til å bli.

Forfatterne hevder at på grunn av drømmen om at hun engang skal finne en velstående mann til å forsørge seg kan en kvinne ikke forventes å være fullstendig lojal mot arbeiderklassen selv om hun for tiden har en arbeiderklasse jobb.

Det er også denne drømmen de mener gjør at kvinner har en “butikkeiermentalitet”.

Hvem er overlegen?

I kapittel fire, “Which is Superior?”, presiserer forfatterne at de ikke mener menn er biologisk overlegen kvinner, en slik overlegenhet anser de som naturstridig da alle barn har både en mor og en far de arver sine “naturlige tendenser” fra.

Forskjellene mellom kjønnene hevder de kommer av det de kaller økonomiske eller “klassemessige” omstendigheter.

De mener jenter og gutter oppfører slik de gjør på grunn av oppdragelsen, og at i jenters tilfelle er adferden også påvirket av rollen som forvaltere av den unike “varen” de er født med.

Generelt går de ut i fra at alle mennesker besitter den samme tenkemåten, men tvinges til å handle forskjellig på grunn av de ulike forholdene som omgir dem.

Utviklingen av familien

I kapittel seks, “The Evolution of the Family”, siterer forfatterne både fra “The Origin of the Family, Private Property and the State” av Fredrich Engels og “Ancient Society” av Lewis H. Morgan.

I korte trekk hevder disse bøkene at menneskehetens første familiestadium var et “seksuelt anarki” der alle hadde lov til å ha sex med hverandre og barn tilhørte stammen heller enn foreldrene.

Etter hvert som konsekvensene av innavl ble kjent ble stammemedlemmene plassert i ulike “genser”, eller grupper, som avgjorde hvem de hadde lov å få barn med.

Dette ble begynnelsen på “gruppeekteskapet”, det andre familiestadiet i menneskehetens utvikling.

Over tid ble gruppen med akseptable partnere smalere på grunn av den økende sammenflettingen av slektstrærne i stammen.

Engels skriver at gruppeekteskapssystemet til slutt kollapset fordi reglene som styrte det ble for innviklet å holde orden på, noe som førte mennesket over til sitt tredje familiestadium: “the pairing family” eller “parfamilien”.

Parfamilien

I kapittel sju går forfatterne nærmere inn på parfamilien, en familieform bestående av to faste partnere og barna deres.

Her trekker de igjen inn oppstandelsen av “privat eiendom”, i form av at noen sikret seg større rikdom enn andre og til slutt fikk evnen til å tilegne seg fruktene av andres arbeid gjennom slaveri.

Forfatterne skriver at i tiden før privat eiendom hadde kvinner mest makt fordi moren som oftest var den eneste kjente forelderen, men da slaveriet oppsto ble menn i hovedsak regnet som eierne av stammens slaver siden det som regel var dem som hadde tatt disse til fange i kriger mot andre stammer.

Dette hevder de gjorde menn til en herskerklasse med eierskap over “produksjonsmidlene” og kontroll over stammens resurser.

Hvilket igjen førte til innføring av tabuer rundt kvinnelig seksualitet og lover som fratok “uekte” barn rettigheter.

Om lover som gjør forskjell på barn født i og utenfor ekteskap legger de til at slike bare nylig var avskaffet i USA på tidspunktet boken ble skrevet.

Ekteskapskontrakten

I kapittel åtte, “The Marriage Contract”, langer forfatterne ut mot ekteskapet som institusjon og skriver enten at det alltid har vært eller i moderne tid er blitt en kontrakt som favoriserer kvinnen på bekostning av mannen.

De hevder at kvinner har friheten til å i praksis forsømme alle forpliktelser som ekteskapet formelt pålegger dem, samtidig som de fortsatt kan kreve at menn oppfyller sine.

Mer konkret kritiserer de for eksempel lovverket for å pålegge menn å forsørge sine kone økonomisk, også etter en skilsmisse, uten å ha en tilsvarende forpliktelse for kvinner dersom de sitter med penger og ektemannen deres ikke gjør det.

Kapittelet er ikke sterkt tilknyttet teoriene som legges frem ellers i boken, med unntak av de generelle beskrivelsene av kvinner som det privilegerte kjønn.

Sluttvurdering

Hva slags bok er “Kvinner som sex-selgere”?

Vel, det er en bok som:

  1. forklarer det forfatterne ser på som et underskudd på kvinner som engasjerer seg for sosialismen.
  2. analyserer kvinnens rolle som det vi med moderne ord ville ha kalt “sexobjekt”.
  3. tilbakeholdent forsøker å kritisere kvinnefrigjøring “fra venstre”.

Argumentasjonen forbundet med de ulike innfallsvinklene er tidvis motstridene og dette skaper tvil om hva forfatterne prøver å si.

Det hjelper heller ikke at boken er full av sosialistisk sjargong og referer bruddstykker av flere omfattende marxistiske teorier som er vanskelig å begripe for personer som ikke har kjennskap til marxistisk tenking på forhånd.

Hadde det ikke vært for at jeg selv er en tidligere kommunist tror jeg ikke at jeg ville ha greid å henge med.

Ett av de største spørsmålene jeg hadde i tankene imens jeg leste var hvorvidt boken burde kategoriseres som feministisk eller antifeministisk og rundt dette skiftet jeg mening flere ganger.

Etter en del overveielse har jeg kommet fram til at kritikken av feminismen nok er det egentlige poenget med boken og at de andre innfallsvinklene sannsynligvis kun er med for å flette inn nok kjente venstreklisjeer til at manuskriptet godtas av forfatternes sosialistiske utgiver.

Om noen av referansene til etablert marxistisk tenking er ektefølt er jeg usikker på, men jeg vil tro at i hvert fall noen av dem er det ettersom forfatterne sannsynligvis bare ville ha byttet side dersom de ikke lenger hadde litt tro på noen av disse tingene.

Oppriktig ment eller ikke, så er mange av måtene forfatterne vrir på gamle læresetninger rundt urkommunismen og fremveksten av klassesamfunnet nokså kreative i at de snur dem til å argumentere mot, heller enn for, kvinner som det undertrykte kjønn.

Forfatternes avvisning av naturlige kjønnsroller er også svært interessant: forståelsen av kjønn som sosialt betinget forbindes som regel med feministisk tenking, men må det egentlig være sånn?

Her mener jeg det finnes mye ubenyttet potensiale.

Jeg tror også det er noe sannhet i beskrivelsen av menn som kjøperne og kvinner som selgerne på kjønnsmarked, selv om forfatterne av og til trekker denne metaforen for langt.

Flere forhold består av en eldre mann som er sammen med en yngre kvinne enn omvendt, noe som kan indikere at utseende er viktigere når det gjelder valg av partner for menn enn for kvinner.

Fenomenet “sugar daddy”, altså en eldre mann som overøser en yngre mann eller kvinne med gaver i bytte mot seksuelle tjenester, er også mer utbredt enn det kvinnelige motstykke “sugar mama”, selv om disse også eksisterer.

Om jeg må påpeke en konkret del av boken som lett kunne ha vært bedre ville jeg ha sagt at forklaringen på hvorfor det er et større tabu for kvinner ha flere partnere enn for menn var heller svak.

I boken snakker forfatteren kommer forfatterne kun med en dårlig metafor om forskjellen på det å eie flere biler kontra det å bare være del eier i én.

Her synes jeg det ville vært mer relevant å trekke inn behovet for å avgjøre foreldreskap og hvordan det som regel er vanskeligere å avgjøre hvem som er barnets far enn barnets mor, et emne de selv er inne på andre steder i boken.

Dette tror jeg er en bedre forklaringen på hvorfor denne dobbeltmoralen eksisterer.

Det var alt jeg hadde å si i denne omgang, dersom du har lyst til å lese boken selv er den tilgjengelig gratis hos flere arkiv-sider på Internett og kan for eksempel finnes hos Gutenberg på denne URL-en: https://www.gutenberg.org/ebooks/28050 (Jeg anbefaler at du laster ned Kindle-versjonen).

Kilder

  1. Mary Marcy. Wikipedia (2019). Lenke: https://en.wikipedia.org/wiki/Mary_Marcy (Nedlastningsdato: 24.11.19)
  2. “Women as Sex Vendors”. Archive.org (Ukjent). Lenke: https://archive.org/details/womenassexvendor00tobiiala/page/n9 (Nedlastningsdato: 24.11.19]
  3. Nekrologen til Mary Marcy ble skrevet av Jack Carney. Den er lenket som PDF-fil på kildelisten i bunnen av Wikipedia-siden om henne.
  4. Egentlig er boken delt opp i: 1) ett kapittel som har en undertittel som i sin tur har to undertitler; 2) ett frittstående kapittel uten underordnede inndelinger; 3) et annet kapittel som har en undertittel med undertitler; 4) et etterord. Men altså det er omtrent like mye tekst mellom hver av overskriftene, så jeg tenkte det var lettest å se vekk fra hierarkiet i innholdsfortegnelsen og kalle hver av dem et eget kapittel.
  5. I denne sammenhengen betyr konservativ noen som ikke tenker eller evner noe nytt.
  6. Norsk: “Kyskhet”

Legg igjen en kommentar