Streng antifeminisme manifestet (Bokmål)

Nedenfor følger min egen oversettelse av det engelske SAF-manifestet (Strict Anti-feminism manifesto) skrevet av Fidelbogen.

Jeg gjengir manifestet her med hans tillatelse. Denne oversettelsen er basert på en ny og forbedret versjon som ennå ikke er offentlig tilgjengelig, men den nye versjonen skiller seg ikke så mye fra den gamle som er å finne her.

Jeg er ikke enig i alle formuleringer i dette manifestet og jeg jobber faktisk med et eget manifest som bedre gjenspeiler mitt syn. Jeg synes likevel at dette manifestet er veldig bra og inneholder mange gode ideer, jeg er derfor glad jeg får “æren” av å gjøre det tilgjengelig på norsk (bokmål).

Du har tillatelse til å gjengi og spre det opprinnelige manifestet, samt denne oversettelsen, så lenge du tillegger verket Fidelbogen og lenker til originalen på nettsiden hans.

Manifestet for streng antifeminisme

Streng antifeminisme (SAF) er en fremvoksende ikke-feministisk tendens som setter fokus på problemet feminismen utgjør på bekostning av retorikk som omhandler menns rettigheter eller problemer, da den avleggse samtalen rundt dette emnet har blitt sklerotisk søker SAF en kur gjennom å gå i en ny retning.

SAF er et filosofisk mandat til å utvikle et annerledes politisk verdensbildet. Den utgjør ikke en “bevegelse”, men en intellektuell mal som kan brukes til stifte flere ulike bevegelser i fremtiden.

SAF fremholder at makten til å definere feminismen er en hjørnestein av ikke-feministisk identitet og ikke-feministisk annerledeshet. Kort sagt: feminismen er det vi sier den er.

Målet til SAF er å skape en total nedsmelting av det feministisk verdensbildet og det feministiske kulturelle narrativet, hvilket vil føre til kollapsen av den feministisk maktstrukturen i samfunnet. Mange metoder finnes allerede for å oppnå dette målet og nye vil bli oppfunnet i fremtiden.

SAF opererer uavhengig av nesten alle merkelapper, kategorier og konstruksjoner som har oppstått rundt emnet mannsaktivisme og antifeminisme oppigjennom årene. SAF demonterer disse tidligere oppskriftene og gjenbruker deler av dem sammen med nye innslag.

SAF søker ikke å utslette eksisterende feminismekritiske rammeverk, men opererer ved siden av og vil gradvis assimilerer dem.

SAF sin diskurs konsentrerer seg som feminismens urett, ikke om menns rett.

SAF antar et generelt pro-mannlig standpunkt og anerkjenner den anti-mannlige karakteren til feminismen, men kjemper ikke direkte for mens interesser. SAF strever heller for å gjøre feminismens feil allmennkjent og iverksette korrigerende tiltak. Menns rettigheter og utfordringer trekkes gradvis og indirekte inn som et verktøy for å demontere de feministisk maktstrukturene.

De med en mannsaktivistisk orientering vil finne SAF-kulturen gjestfri dersom de holder seg innenfor SAFs grenser og ikke avsporer SAF sitt budskap.

Det faller innenfor SAF sitt mandat å advare menn og gutter mot de farene de er utsatt for under det feministisk regimet, fordi dette avslører feminismens natur og er egnet til å vende folk mot den.

Av samme grunn, faller det innenfor SAF å behandle de fleste menn og gutter med broderlig vennlighet og omtanke. “Velsignet er de ydmyke” er vår retningsgivende politikk.

Likevel, SAF foretar disse tingene med en forskjell. Denne forskjellen er at, imens SAF anerkjenner at feminismen er en krig mot menn, avviser SAF samtidig et androsentrisk språk (eller et “herreklubbs perspektiv”). SAF avviser mannlig patos og mannlig identitetspolitikk. SAF stønner ikke over menns vilkår fra et mannlig standpunkt. SAF sier ikke “se hva feminismen har gjort mot oss menn”, SAF antar heller stemmen til et økumenisk gresk kor og sier: “se hva feminismen har gjort mot menn, mot kvinner og mot verden”.

SAF trekker ikke opp et skarpt skille mellom feminisme og det som vi av latskap velger å kalle “tradisjonalisme”, men anser disse som to ansikter for en underliggende enhet.

SAF er ikke opptatt av forholdet mellom kjønnene og søker ikke å oppklare noen av gåtene som omgir dette feltet. Det personlige og det politiske behandles separat, og SAF sitt virkeområde er nesten utelukkende politisk.

SAF har ikke tid til mannlig subjektiv retorikk angående kvinners adferd. Tale som enkelt kan oppfattes som kvinnefiendtlig bør unngåes. Dette omtaler vi som et uttrykk for retorisk disiplin, et konsept vi også kaller “å arbeide med rene hender”.

På det anklagende spørsmålet “Hva gjør SAF for å hjelpe menn?” svarer SAF: “Det er ikke vår jobb å hjelpe menn, men om dere insisterer så hjelper vi menn ved å bekjempe feminismen”. Dette vil sette den riktige tonen for samtalen, slik at SAF kan konsentrere seg om arbeidet.

SAF motsetter seg kraftig et hvert forsøk på å frikjenne feminismen, hevde at deler av feminismen kan “reddes” eller på å hvitvaske feminismens historie.

SAF definerer kampen mot feminismen som en kamp for å vinne hjerter og sinn innenfor teateret av propaganda og offentlig retorikk. SAF anser dette som dets prinsipielle virkeområdet.

Ved propaganda menes bevisst spredning av informasjon av en hver type via en hvilken som helst kanal, offentlig, privat eller anonymt.

Ved offentlig retorikk menes kommunikasjon som er gjort tilgjengelig for en bred masse av folk, enten med vilje eller ved et uhell.

I all propaganda og offentlig retorikk søker SAF en “signal differensiering” som enkelt vil formidle budskap på en måte som tydelig skiller det fra på overflaten lignende budskap. Dette er kjent som å skille signalet fra bakgrunnstøyen.

SAF er ikke en gruppe av menneskelig operatører, men en gruppe ideer som spres gjennom menneskelig innsats. Ingen person eller gruppe “er” bokstavelig talt SAF, da SAF bare utgjør en politisk tendens. SAF er på ingen måte en enkelt politisk enhet med kollektivt ansvar.

Som et ideoplex og memeplex ignorer og overskrider SAF grensene mellom etablerte menneskelige samfunn, gjennom dette omtegner og omdefinerer det slagmarken. Læresetningen “ideer har sine egne bein” omfavnes. Dette betyr at ideer kan spres selv om deres menneskelig opphav forblir uklart.

Som en politisk kraft opptrer SAF både “på scenen” (synlig og offentlig) og “av scenen” (usynlig og privat). Hensikten med på scenen delen er å påvirke den kulturelle samtalen. Av scenen delen tjener det samme formålet, men også til nettverking, ressurssamling og å koordinere planer på tvers av flere sektorer.

Alt som kan svekke feminismen, direkte eller indirekte, er av interesse for SAF. Av denne grunn, kan SAF operasjoner bestå i å forene og dirigere ikke-SAF krefter mot målet om å undergrave feministisk makt.

SAF sin praksis er fundert på en rekke grunnprinsipper, disse er opplistet og beskrevet nedenfor:

Ikke-vold: Fysisk makt, kroppslig skade eller trusler om kroppslig skade er sterkt frarådet og fordømt. Alvorlige tilfeller av selvforsvar er det eneste unntaket fra dette prinsippet.

Nøyaktighet: Beviselig feilaktig informasjon skal ikke bevisst spres.

Ikke-feministisk uavhengighet: Ikke-tilslutning til feminismen er vårt fundamental prinsipp og rett. Folk som sier “nei” til feminismen kan opererer som en separat kulturell makt separat fra feministisk makt. Separate epistemologiske og lingvistiske konvensjoner kommer til å oppstå, det samme vil diplomatiske protokoller for samhandling mellom den feministiske og den ikke-feministiske sektoren.

Retorisk disiplin: Kunsten av passende og hensiktsmessig tale, en følsomhet for når reglene bør følges og når de bør brytes, bør utvikles

Mot-aggresjon: Vår læresetning er at den opprinnelig angriperen setter betingelsene for kampen. Feminismen har startet og er den primære angriperen i den nåværende konflikten, det er dermed feministene som har satt betingelsene. Feministisk aggresjon kan møtes med proporsjonal og tilsvarende mot-aggresjon, så lenge det ikke strider mot prinsippet om ikke-vold.

Spredd motstand: Motstand mot feminismen antar på mange måter en spredd form.Motstanden foregår på mange knutepunkter og på mange kulturelle arenaer under ledelsen av lokal ekspertise. Det filosofiske mandatet gir en overstrekkende enhet, men det eksisterer ikke noe sentralt lederskap. Innovasjon er pågående og nye former antas hele tiden.

Universell kritikk av feminismen: Motstanden vill krystallisere seg til en motkultur som eksisterer ved siden av den etablerte feministiske kulturen og gradvis erstatter denne imens den svinner hen. Denne motkulturen skal kjennetegnes av en feminismekritikk på alle nivåer av spissfindighet. I praksis skal alle feministiske påstander og teorier være åpen for kritikk og hele det feministisk verdensbildet skal plukkes fra hverandre ned til de ontologiske beveggrunnene.

……..

Vi oppfordrer til videreformidling av dette manifestet til dem med riktig politisk orientering.

Legg igjen en kommentar