“The Stepford Wives” (Bokanmeldelse, del 1)

Introduksjon

Dette er del 1 av min anmeldelse av boken “The Stepford Wives” (1972) av Ira Levin, versjonen jeg har anskaffet på Kindle er utgitt av HarperCollins. Levin er en skrekk- og kriminalforfatter som også har skrevet boken “Rosemary’s Baby”, du har sannsynligvis hørt om filmversjonen.

For de som overhodet ikke er kjent med boken “The Stepford Wives”, så er den en spenningsroman som omhandler en på overflaten idyllisk amerikansk forstad der medlemmene av den lokale “herreklubben” har erstattet konene sine med underdanige roboter og, sannsynligvis, drept “originalene”.

Helt konkret følger boken Joanna Eberhart, en kvinne som akkurat har flyttet til Stepford sammen med ektemannen Walter og er i ferd med å lide samme skjebne.

Boken har et feministisk budskap. Den inneholder flere referanser til ekte feminister og kvinneorganisasjoner, f.eks. er hovedpersonen medlem av “National Organization for Women” (NOW), en feministisk organisasjon som ble grunnlagt i 1966.

Velkomstkomitéen

Boken åpner kort tid etter at Joanna og Walter har flyttet inn i sitt nye hjem i Stepford. Joanna står i døren og blir intervjuet av en kvinne fra lokalavisen som jobber med en artikkel om de nye naboene i forstaden. Joanna forteller henne om sitt “halv-profesjonelle” arbeid som fotograf og engasjement i kvinnebevegelsen, hun nevner også at mannen hennes deler sist nevnte interesse. Dette fører til følgende utveksling:

Joanna smiled. “That means that an agency handles three of my pictures,” she said. “And I’m interested in politics and in the Women’s Liberation movement. Very much so into that. And so is my husband.” “He is?” The Welcome Wagon Lady looked at her. “Yes,” Joanna said. “Lots of men are.” She didn’t go into the benefits-for-both-sexes explanation;-

Nå, dette avsnittet er ikke så viktig for selve boken, det jeg vil fram til er det jeg har markert med uthevet skrift, siste del av setningen “Hun gikk ikke inn på fordeler-for-begge-kjønn forklaringen”. Dette hentyder åpenbart til tendensen til å forsøke å definere feminismen som et prosjekt for begge kjønn, som jeg var inne på i mitt forrige innlegg. Dette er viktig fordi “The Stepford Wives” kom ut lenge før “Feminism is for Everybody” (2000) av Bell Hooks, boken som stort sett har fått æren for å introdusere ideen.1

Herreklubben

Det neste viktige som skjer i boken er en samtale mellom Joanna og Walter der Walter forteller at han har tenkt å melde seg inn i “herreklubben” i forstaden og dette er første gang vi får et hint om skjebnen som venter Joanna.

Walter forsikrer henne om at han har sine feministiske prinsipper i behold, men at han er nødt til å bli medlem av herreklubben fordi den utgjør en så viktig sosial arena at han ikke har “råd” til å la være.

Dette opprører Joanna og hun spør ham hvordan han kan finne på å slutte seg til en så “utdatert” og “gammeldags” organisasjon. Walter svarer at han blir med i organisasjonen for å endre den og at “organisasjoner kun kan endres fra innsiden”. Til dette sier Joanna at organisasjoner kan endres utenfra også gjennom underskriftskampanjer og demonstrasjoner, på et senere tidspunkt i boken føyer hun til at “lubne”2 organisasjoner aldri endrer seg med mindre de tvinges.

På dette punktet må jeg si meg enig med Joanna i valget av fremgangsmåte. Walter sin tenkning, om den er ekte følt, er naiv og ikke evnet til å utrette stort. Det triste er at i virkeligheten tenker de fleste antifeminister som Walter, imens de fleste feminister tenker som Joanna. Feminister anser antifeminister som en fiende som skal tvinges i kne, imens antifeminister aldri våger å omtale feminister slik.

Greit nok, jeg synes at akkurat prat om å “tvinge” noen enten utgjør en overdrevet eller villedene retorikk, men jeg skulle ønske at kampviljen i det antifeministiske miljøet var sterkere en det den er nå.

Uansett, tilbake til boken. Når samtalen mellom Joanna og Walter er over er det blitt kveld og de tar seg en røyk sammen ute på terrassen. Walter blir først ferdig å røyke og går inn i huset igjen. Etter at Walter har gått får Joanna øye på Carol Van Sant, kona til ett av medlemmene i herreklubben, ute på terrassen foran nabohuset.

Joanna forsøker å prate med Carol på tvers av hagegjerdet og inviterer henne over på en kopp kaffe, men hun avslår fordi hun er nødt til å “bone gulvet”. Joanna spør vantro om hun er nødt til å gjøre det så sent på kvelden, hvilket Carol svarer “ja” til. Kvinnene i Stepford har allerede blitt omtalt som passive og overdrevet opptatt av husarbeid tidligere i boken, men dette er første gang vi få se det direkte.

Jeg kommer til å avslutte del 1 av min anmeldelse her, siden det er et naturlig sted å ta pause.

Vi sees om to uker!


Kilder

  1. Før jeg foretok en faktasjekk i forbindelse med skrivingen av dette innlegget trodde jeg boken jeg hadde i tankene var fra 1975, ikke 2000. Altså, fortsatt etter “The Stepford Wives”, men ikke med så bred margin. Jeg sjekket en oversikt over andre bøker skrevet av Bell Hooks, men greide ikke å finne noen bøker av henne eldre enn 1981. Kanskje jeg forsatt har feil bok eller rett og slett feil forfatter. Uansett, interessant å vite at denne vinkling har blitt brukt ihvertfall siden 1972.
  2. Begrepet som brukes på engelsk er “fat cat”.

Legg igjen en kommentar