“The Stepford Wives” (Bokanmeldelse, del 2)

Dette er del 2 av min anmeldelse av boken “The Stepford Wives” (1972) av Ira Levin, der vi slapp sist var jeg akkurat ferdig med å analysere scenen der Joanna, hovedpersonen, prater med Walter om hans planer om å melde seg inn i herreklubben i Stepford.

Eastbridge

Etter denne spente samtalen er handlingen ganske tam over de neste sidene. I løpet av denne rolige perioden setter hele familien, det vil si Joanna, Walter og deres to barna, seg i bilen og kjører til Eastbridge.

Eastbridge er en småby full av butikker som ligger i nærheten av Stepford og det er der Stepford-innbyggerene drar for å handle. En del av butikkene i byen er eid av medlemmene i Stepfords herreklubb, men kvinnene der har ikke blitt erstattet av robotkloner og klubben kontrollerer ikke Eastbridge så mye som Stepford.

Gjennom Eastbridge, og de andre nærliggende byene Norwood og Sheffield, får vi et inntrykk av bokens univers utenfor den falske høfligheten og trykkende stemning som preger Stepford.

Det reduserer selvsagt spenningen å bli minnet om at det finnes steder der trusselen som hovedperson utsettes for ikke gjør seg gjeldende, men Stepford er en ettertraktet middelklasse forstad i nærheten av en uspesifisert storby, å fremstille stedet som et fullstendig isolert miljø hadde ikke vært troverdig.

På slutten av utflukten til Eastbridge ender familien opp med å kjøre forbi klubbhuset til herreklubben. Klubbhuset er et stort, gammelt hus på toppen av en haug som er omgitt av et høyt gjerde. Det er ikke noe annet poeng med denne scenen enn å introdusere leserene for klubbhuset og å gi dem et hint om at herreklubben har noe å skjule.

Klubbhuset dukker likevel opp igjen flere ganger senere i handlingen.

Møte i herreklubben

Det neste viktige øyeblikket i handlingen er når Walter drar på sitt første møte i herreklubben, imens Joanna blir hjemme. Joanna føler seg sviktet av at Walter fortsatt velger å bli medlem av klubben tross hennes innvendinger.

Joanna bestemmer seg til slutt for å benytte tiden til å gjøre klar et mørkerom i kjelleren der hun kan fremkalle bildene sine, deretter legger hun seg og sovner før Walter er kommet hjem.

Hun våkner av at sengen rister og oppdager at Walter har lagt seg ved siden av henne. Først lurer Joanna på om han har feber og at det er derfor han “skjelver”, men når hun undersøker nærmere oppdager hun at han -ehm- onanerer.

Ja, dette skjer faktisk i boken!

Jeg tvilte først på om jeg skulle referere denne scenen og ikke bare fordi den er så – “intim”, i mangel på et bedre ord. Jeg tvilte også fordi jeg ikke opprinnelig tenkte meg fram til betydningen av denne scenen på egenhånd, den blir nemlig forklart i sin helhet i det veldig “spoiler-pregede” forordet skrevet av Peter Straub.

Likevel, jeg synes underteksten er ganske tydelig. I løpet av møte i herreklubben han akkurat kom tilbake fra har Walter blitt innviet i “erstatt-konene-våre-med-sex-roboter”-planen og nå napper han løken til tanken på “fantasiobjektet han har blitt forespeilet” (Straubs nøyaktige ord).

Denne scenen er ment å understreke hvor onde og “grisete” (igjen Straubs nøyaktige ord) Stepford-mennene er. Den er også en bekreftelse til leserene på det som ble antydet i scenen jeg refererte i forrige del av denne anmeldelsen der det kommer fram at Walter allerede har blitt kjent med medlemmene av herreklubben på togturen til Stepford, nemlig at Walter har byttet side og at det er skumle ting i vente for Joanna.

Uansett, jeg kommer til avslutte del 2 her. Dette innlegget ble litt kortere enn vanlig, men jeg ser at det blir heller langt om jeg også tar med det som blir neste poeng her så det får bare våge seg, noen av mine tidligere innlegg har tross alt blitt i overkant lange, så dette får være en utjevning.

Legg igjen en kommentar